Arven fra Wasa på norsk jord

0

>Et EØS-prosjekt skulle til for å bringe den rike litauisk-polske musikkarven til til Norge. Denne uken er tidligmusikkensemblene Canto Fiorito fra Vilnius og Norges egne Norwegian Cornett & Sackbuts ute på en lengre turné to to sider av Østersjøen for å formidle 1600-tallets polske og litauiske musikk.

1

Canto Fiorito og Norwegian Cornets & Sackbuts er nå klare for turné.

Dette er en musikalsk reise, ikke bare i konkret forstand for de to ensemblene som her forener sine krefter i en rekke storstilte konserter. Det er også en musikalsk reise gjennom historien, til begynnelsen av 1600-tallet i Litauen – tilbake til tiden for Det polsk-litauiske samveldet, også kjent som Tonasjonsrepublikken. Med sitt sjeldne kvasi-demokratiske politiske system, kombinert med religiøs toleranse, hadde samveldet meget gode kår for utvikling av vitenskap og kultur. Tidlig på 1600-tallet ble Litauen styrt av det svenske fyrstehuset Vasa. Hoffet til storfyrste Sigismund og senere hans sønn Wladyslaw både tiltrakk seg og ansatte flere italienske mestere, så som Tarquinio Merula, Marco Scacchi og Giovanni Battista Cocciola. Prosjektet setter denne musikken av de italienske mestrene sammen med musikk skrevet av litauisk-polske komponister, fra denne tiden, så som Adam Jarzebski og Marcin Mielczewski.

Den musikalske oppblomstringen i Litauen-Polen på 1600-tallet, omtrent i samme periode som det svenske kongeriket utviklet seg til en virkelig stormakt i Nord-Europa, tilhører et av de litt mindre kjente, men ikke desto mindre fascinerende øyeblikkene i Europas musikkhistorie. De politiske forholdene som ledet frem til denne musikalske oppblomstringen, sammenfaller historisk med perioden hvor instrumentene zinke (cornetto) og sackbutt (barokk-trombone) fikk sin storhetstid. Utøvere på zinke hørte til datidens aller mest virtuose utøvere. Instrumentet var særlig kjent for å smelte godt sammen med menneskets stemme, og consort-strukturen bestående av sinker og tromboner ble flittig brukt til å akkompagnere vokalmusikk. Dette skjedde ofte gjennom den såkalte «colla-parte»-praksisen: i stedet for å spille fra egne stemmer, spilte zinkespillerne og trombonistene rett fra vokalstemmene ved å doble disse. Men ikke rent sjeldent kunne de også bidra til å utvikle mer kompliserte konserterende stemmer ved å ornamentere disse stemmene. Ornamentikken kunne av og til gå så langt at det gikk over i det helt ugjenkjennelige og virkelig handlet om å komponere nytt materiale i fremføringsøyeblikket. Dette skjedde kanskje særlig når man skapte reelle nye stemmer, gjerne hvis man ornamenterte ved å «hoppe» fra den ene vokalstemmen til den andre, i såkalt «alla bastarda»-ornamentasjon.

Det polske repertoaret, kanskje særlig av Mielczewski, har blitt hentet frem i lyset av flere ulike utøvere i Europa over de siste årene. Kanskje særlig har det polske ensemblet Capella Cracoviensis markert seg med innspillinger av dette repertoaret. Det samme har det franske ensemblet «Les Traversées Baroques» ledet av Étienne Meyer. Til dels sammen med polske utøvere har dette orkesteret, som er spesialisert nettopp på denne type musikk, konsertert over store dele av Europa med musikk av blant ander Mielczewski, og også gjort det kjent gjennom flere CD-innspillinger.

Nå er det altså to nord-europeiske ensembler som har gått sammen for å formidle dette interessante repertoaret på våre breddegrader. Som for så mange andre samarbeid mellom ulike norske aktører og kunstnere eller institusjoner i tidligere Øst-Europa, i Polen, Romania, Tsjekkia eller lignende, er det kulturmidlene gjennom EØS-systemet som har gjort dette prosjektet mulig. Prosjektet «Arven fra Vasa: den musikalske arven fra Storfyrstedømmet Litauen og Kongeriket Polen» er et kreativt samarbeid mellom det litauiske ensemblet Canto Fiorito (Vilnius) og det norske ensemblet Norwegian Cornett and Sackbuts (Oslo). Samarbeidet støttes av kulturutvekslingsprogrammet innen EØS-midlene – som har som mål å redusere sosiale og økonomiske forskjeller innen EØS, samt å oppfordre til kulturelt samarbeid for å skape og bevare verdier. De to ensemblene framfører til sammen fem konserter, tre konserter i ulike byer i Litauen – Druskininkai, Ignalina og Varniai – og to konserter i Norge – en i Oslo og en i Trondheim hvor konserten inngår i konsertserien Orfeo, sammen med konserter med Sigurd Imsen, det franske cembalofantomet Nadia Lesaulnier, gambenestoren Jordi Savall og Norges egen barokksopran, Tuva Semmingsen.

Canto Fiorito er kanskje ikke kjent for mange i Norge. Dette ensemblet, som primært er et vokalensemble, er basert i Vilnius, og ledes av Rodrigo Calveyra. Ensemblet ble startet i 2013, men har allerede rukket å bli det mest aktive tidligmusikkensemblet i Litauen. Canto Fiorito består av fem litauiske sangere, og instrumentalister fra ulike land. Ensemblet er dedikerte til å forske i og framføre middelalder-, renessanse- og barokkmusikk, med spesielt fokus på tidligmusikkarven fra Litauen. Ensemblet driver også mye med utdannelse av unge tidligmusikere i Litauen.

Norwegian Cornett & Sackbuts er kanskje kjent for flere av Musikk & Histories lesere. Norwegian Cornet & Sackbutts er det eneste norske ensemblet som virkelig satser på repertoaret for sackbutts (barokk-tromboner) og zinker (cornetto). Ensemblet vant i 2010  den første nordiske konkurransen for tidligmusikkensembler, «EAR-ly 20102». Ensemblet har opptrådt ved en rekke festivaler i ulike land.

 

Ensemblene har to konserter i Norge: i Trefoldighetskirken i Oslo den 9. oktober kl. 19.00, og i Vår Frue kirke i Trondheim 11. oktober kl. 14.00.